Debatt

TOR 09:15 Isfjellet på Kvasnes

Hva blir regningen når alt er ordnet og betalt?

For 10 år siden begynte våre myndigheter å presse på kommunene for å forbedre avløpssektoren i landet. Noen sentrale politikere stakk da fingeren i jorda på Kvasneset og mente at dette var god grunn og jord for et felles renseanlegg for Sula og Ålesund. Prisen den gang var estimert til underkant av 200 millioner. En intensjonsavtale (letter of intent) ble vedtatt.
En intensjonsavtale er normalt en avtale om at man vurderer å inngå en endelig avtale på et senere tidspunkt.
Så langt som til en endelig signert avtale, har kommunene fortsatt ikke kommet. Likevel bygges det og legges rør som om alt er signert og avtalt. I mellomtiden er prisen kommet opp i svimlende 2,1 milliard, uten justerteringer for kapitalkostnader og prisstigning.

UTFORDRINGENE

Er at man har låst seg til et svadaprosjekt som ikke løser andre en Sula sine utfordringer. I Ålesund er vi ikke kommet lenger enn at vi ser toppen av isfjellet. Det trues med byggestopp både av statsforvalteren og politikerne som i sin tid kastet pilene, som tilfeldigvis landet på Kvasneset.

DELEN AV ISFJELLET SOM LIGGER UNDER VANNET

Er den desidert største for Ålesund sin del. Der finnes ikke løsninger for alt vest for Kolvikbakken. Aner vi her en milliard eller to videre? Det gamle rørsystemet i Ålesund har omkring 100 pumpestasjoner med et dertil ditto dårlig rørnett i deler av byen. Hva ser vi for oss av kostnader for dette? Ligger her også 1 milliard skjult under vannflaten?

BYGGESTOPPEN

Den som tøfler rundt i sandaler kjenner ikke hvor skoen trykker. Politikerne i Ålesund har vedtatt regulering av omkring 1100 boenheter vest for Brosundet. Samtidig er de fleste «overivrige» etter å komme i gang med byutvikling på sørsiden. Dette mens Tine meieri er den største utfordreren i sentrum, med et biologisk utslipp dobbelt så stort som anlegget på Åse. Noe som klart viser at vi har satset i feil ende av kommunen? Vi har ikke løst våre utfordringer fordi om toppen av isfjellet er kommet til syne på Kvasneset.

TEKNOLOGIEN

I takt med de økte kravene, har teknologien for rensing blitt drastisk forbedret. Likevel velger SMART CITY kommunen Ålesund, å bruke fortidens løsninger til å løse fremtidens utfordringer. Den nye teknologien gjør at prosessen trenger mindre plass og har langt mindre utfordringer med utslipp av lukt. Noe som i all enkelhet tilsier at det ikke er behov for å meisle slike i fjell. Desentraliserte løsninger ved å oppgradere eksisterende anlegg, samt å slå noen sammen, der det er formålstjenlig, er langt rimeligere og sikrere.

GANGSTØVIKA - ET GODT EKSEMPEL

Ved å bruke ledningen som nå allerede er under bygging mellom Åse og Breivika i motsatt retning, kan man slå sammen Åse, Breivika, Bingsa, Larsgården og bygge et felles renseanlegg med biogassfabrikk på kommunens tomt i Gangstøvika. Her er det også mulig å føre Aspøya, Flatholmen og Kverve inn på samme anlegg. En avløpsledning på 5 kilometer vil ende opp ved Olskjeret. Med en slik løsning er brorparten av Ålesund kommunes «prekære behov» løst på en fornuftig måte. Både når det gjelder kostnader og tid.

MANN BEHØVER IKKE VÆRE ADELIG FOR Å SNU I GREVENS TID.

- Selv som politikker. Spesielt ikke når det gjelder den største investering etter bybrannen. Vi er tross alt valgt for å gjøre det rimeligst og best mulig for miljøet. Men også for byens borgere.

Arne Almås
Ålesundlista

26/9 Blir valget i Vestnes «stjålet»?

En kan jammen lure, valgets klare vinner, FrP, skal tydelig vis «holdes unna» posisjoner. Med 25,7% av stemmene mot Høyres 18,4%, og to representanter mer i kommunestyret, levnes det ingen tvil om hva som er velgernes ønsker.

Men «gamle-ordføreren» opplyser oss om at det er ikke alltid slik at velgerne kan få det slik som de vil. Nei vel, er klar over at det kan skje, uten at det er ulovlig, men en umiddelbar reaksjon når «avtalen» ble kjent, var at det ikke lenger har noen hensikt å stemme ved kommunevalg, noe mange allerede har forstått.

Det denne underlige «koalisjonen» som gjelder valgteknisk samarbeid + noen punkter til har klart å stelle i stand, er at H og Sp beholder flertallet i formannskapet, også mot velgernes vilje.

At Sp, som er valgets desiderte taper, nesten halvert, og står att med 15,6%, skal forfordeles med 2 representanter i formannskapet på bekostning av Ap, som har fått tillit med 18%, er uforståelig. Ingen bør «frarøve» FrP 2 representanter. Dette betyr at «makta» i formannskapet forsetter som før, og det må bety at mange saker som blir avgjort med knappest mulig flertall i formannskapet, må «omgjøres» i kommunestyret.

Håper at «noen» innser galskapen og påtar seg rollen som «judas» når valget skal skje. Dette styrker ikke tilliten til politikerne.

Per Bjørn Gjelsten
Fiksdal

25/9 Matjord er det mest verdifulle arealet vi har

Rundt om i landet pågår det omfattande nedbygging av matjord. Det er provoserande. Eit jorde som går tapt til bygging av nye bustader, ein ny veg eller næringsbygg, er tapt for alltid.

Vi i bygdekvinnelaget vil ha ein berekraftig jordvernpolitikk. Det viktigaste er å stoppe omdisponering, som betyr nedbygging av matjord. Sjølv det nye målet til regjeringa på maksimum 2000 dekar matjord i året, er ikkje godt nok. Med nedbygging over tid står vi til slutt utan areal til matjord. Den utviklinga vil vi stoppe. Som matnasjon har vi inga jord å miste.

Vern av matjord er ei viktig nasjonal sak, men nedbygging vert som hovudregel avgjort i kvar kommune.
Lokalpolitikarane i kommunane sit med den største nøkkelen. Han heiter arealplan og vert fornya kvart fjerde år.
Det betyr at dei som vert valde inn i det nye kommunestyret etter valet, avgjer kor mykje matjord som kan bli omdisponert dei neste fire åra.

Vi vil difor utfordre partia som ynskjer plass i det nye kommunestyret. Tenk kva matjorda betyr for beredskap, tryggleik, vern mot flaum, mikrobiologi og karbonbinding.

Vi forstår at ein liten jordflekk hjå oss kan sjå ut som verdilaus i det store rekneskapet som handlar om nasjonale tal for omdisponert matjord, men det store talet er berre summen av alle små omdisponeringar for ein bustad her, eit næringsbygg der og eit mindre bustadfelt ein annan stad. Kvar kvadratmeter er viktig for oss i bygdekvinnelaget.

Matjord handlar både om matproduksjon i dag, om mogleg matproduksjon i morgon, men også om klimaendringar, mikrobiologi og grunnlaget for alt liv.

Ørskog bygdekvinnelag

15/9 Møreaksen er kritisk for framtida til Møre og Romsdal

Eg skreiv eit innlegg i avisa den 06.08.23. om viktigheita av å få realisert Møreaksen snarast råd. Innlegget fekk mykje reaksjonar, men det var ingen av motstemmene som adresserte dei faktiske utfordringane eg peika på.

Mange har den siste tida uttalt å få fokusere på lokale saker no i valkampen. Det er sjølvsagt viktig å diskutere både skule og eldreomsorg, men ein skal stikke hovudet ganske djupt ned i jorda for å ikkje forstå at dette heng veldig tett saman.

Ein kan gjerne diskutere både bompengar, trafikktryggleik og miljøpåverknad, men realiteten er at alle desse tinga er det mogleg å løyse på ein god måte. Det destruktive er at det tek fokuset vekk frå det diskusjonen burde handle om.

Møre og Romsdal har to stor utfordringar som held ei klam hand over fylket; demografi og samferdsel. Det nyttar ikkje for ein kommune eller ei bedrift å auke lønningar, tilby bustad og andre godar for å rekruttere dersom det ikkje finns folk til å fylle jobbane. Resultatet vert at ein stel frå naboen og at alle på sikt tapar gjennom auke i kostnadar, utan betring av tilbodet eller meir kompetanse.

Ein må også tenkje på kva signal det sender til dei som allereie bur her; «Her i vår kommune er det så trasig å bu at du fortener litt ekstra pengar for å orke å flytte hit».

Det einaste alternativet vårt er å gjere grep som bidreg til å auke attraktiviteten i regionen vår, slik at fleire vil flytte hit og vere her. Då må vi ha låg reisetid og god tilgjengelegheit til sentrumstenester. I dag betyr opera i Kristiansund lite for dei som bur sør for Romsdalsfjorden, på same måte som byliv og handel i Ålesund truleg betyr lite for dei på nordsida.

Eg trur nok ingen meiner at det i eit så lite fylke, med berre 265 000 innbyggarar, er fornuftig å drifte 21 vidaregåande skular, 18 politistasjonar, 4 sjukehus og 26 ferjeruter og 27 kommunar. Men slik situasjonen er i dag med små nedslagsfelt er det naudsynt, til trass for at det gir oss høge driftskostnadar.

Ein ser også resultatet av det i næringslivet. Det vert stadig vanlegare for bedrifter i distrikta å etablere kontor i byane for å få tilgang på folk. No har også fleire opna distriktskontor i Oslo for å kome i mål med rekruttering, då ein ikkje får nok folk i eige fylke.

Vi i Bauta Group har allereie tilsette som må bu på hybel i Tomrefjord for å sleppe lang reisetid. Vi har også begynt diskusjonar om vi må opne kontor i Ålesund, dersom vi skal klare å halde konkurransekrafta framover. Dette er ikkje fordi vi ynskjer det, vi har nyleg starta utbygginga av eit nytt industribygg i Tomrefjord på 1150 kvm som skal huse om lag 80 arbeidsplassar. Slik satsing vil vi gjerne halde fram, likevel er vi klinkande klare på ein ting; per i dag gir lokasjonen vår oss vanskelege vilkår og det vert ikkje betre utan at vi tek grep.

Om 15 år vil talet personar over 80 år ha auka med 83,2%, i same periode vil aldersgruppa 0-19 år reduserast med 8,7%. Det som er klink sikkert er at dette er eit reknestykke som ikkje går opp. Vi står for over 10% av eksporten (utan olje og gass) og har 5% av innbyggjarane, men på grunn av småleg krangling sit vi igjen med berre 1% av samferdselsmidlane. Vi må samlast om å realisere dei gryteklare prosjekta for å få kraft i utvikling og sysselsetting. Hordaland og Rogaland arbeider saman for å realisere både Hordfast og Rogfast og kjem til å suse hurtig inn i framtida. Medan vi sit igjen på kaia med ei slapp svele pakka i plast, ventande på ei ferje som kanskje går snart.

Gjermund Kvernmo Langset
Leiar forretningsutvikling og berekraft Bauta Group og dagleg leiar Bauta Electro

8/9 Det er et alvor i beskyldninger om skremselspropaganda

Jeg har stor tiltro til at Sunnmørpostens – og Bygdebladets - lesere har lest mitt innlegg i sammenheng, og ikke tar enkeltsitat ut av konteksten slik Nakken gjør i sitt innlegg.

Jeg har aldri hevdet å vite hva den endelige prislappen blir, noe jeg også skriver, men at den blir over 2,1 milliard er åpenbart. Tallet var beregnet før invasjonen av Ukraina, prisstigning, renter og drift av ledningsnettet er ikke med. Tallene jeg skisserer er utelukkende i spørsmåls form - og spørsmålene står fortsatt ubesvart.

Hele budskapet og hovedpoenget jeg ønsker å få frem i mitt innlegg, som min store bekymring er knyttet til, er nettopp at de som burde vite hvilke kostnader de pålegger innbyggerne, faktisk ikke vet det.

Vedr alternativer gjentar jeg meg selv til det kjedsommelige – det har aldri vært utredet alternativer i denne saken. Det er nettopp det vi har bedt om gjennom flere år. Og Nakken kan da ikke mene at det er innbyggerne som skal utrede alternativer?

Likevel har vi forsøkt å presentere alternativer som man kunne sett på, og der fins nok mange flere. Men å harselere med og «angripe» et firma i Sykkylven, som man ikke har tatt seg bryet med å undersøke, burde Nakken holde seg for god til. Og hva med Renasys i Sunnfjord, som ikke var godt nok for oss. Hvor konsulentselskapet som har ansvaret for Kvasnesanlegget, ble satt til å vurdere de tekniske løsningene. Det er jo litt forunderlig at Renasys kort tid etter mottok Siva-prisen og fikk besøk av kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik som var imponert. Det er også på sin plass å nevne at anlegget i Breivika etter det opplyste også er prosjektert for sekundærrenseanlegg. Og Molde har nylig oppgradert sine anlegg, og fått de godkjent av den samme Statsforvalteren – jeg sier ikke mer.

Å skremme folk er ikke mitt budskap, det klarer Nakken helt fint selv ved ikke å kunne svare på hva dette vil koste innbyggerne. Men innbyggerne har krav på å vite hvem som bærer risikoen for dette prosjektet.

Så når Nakken bruker ordene skremselspropaganda og feilinformasjon, så får det stå for hans regning. Angrep er det beste forsvar? For meg så tyder dette bare på en ting - at det er andre som begynner å bli skremt i denne saken.

Elin A. Drønnen
Listekandidat Ålesundslista

8/9 Møreaksen er kritisk for framtida til Møre og Romsdal

Ein må også tenkje på kva signal det sender til dei som allereie bur her; «Her i vår kommune er det så trasig å bu at du fortener litt ekstra pengar for å orke å flytte hit».

Gjermund Kvernmo Langset
Leiar forretningsutvikling og berekraft Bauta Group og dagleg leiar Bauta Electro

8/9 Politikarane skapar uro og frykt

No har eg ikkje tatt del i debatten om eldrepolitikken i Ålesund, som avtroppande leiar for helse og omsorgskomiteen og på veg inn i ny kommune. Likevel så må eg få kome med eit hjartesukk, heilt på tampen av valkampen – nemleg at vi har gode tenester for helse og omsorg i Ålesund. Heile debatten om Sanitetshjemmet har spora heilt av og ein evnar ikkje sjå at vi faktisk gjer det i eit ledd på å skape nye, gode tilbod og plassar for eldre. Ja, vi er ikkje perfekte, men vi har faktisk gode tenester!

Vi har evna å kutte liggetider på sjukehuset, vi har ikkje lange ventelister på sjukeheimsplass, heimebasert omsorg har fått auka midlane sine, vi har fleire dagplassar for eldre med demens, vi har avlastning for dei som treng det, rehabilitering og fysio/ergotenester som bidreg inn i både heimen og sjukeheimar.
Ja, vi har hatt nokre avvik, og har lagt til rette for at det skal bli enklare å melde avvik. Vi har fokus på pårørande, og vi skal satse enno meir på forebygging for dei som vil bu heime.

Eg meiner at vi må vere glade for å ha så gode tenester som vi har. Våre tilsette er kompetente, omstillingsdyktige, vi har unngått Robek i år og kan investere meir om ein held seg utafor.
Eg veit at det er nokre få som nyttar seg no for å få politiske poeng, men det er faktisk ugreit å kaste tilsette i kommunen under bussen på denne måten.
Ålesund er ei god kommune å bli gamal i! Slutt med skremselspropagandaen!

Siv Katrin Ulla Hagala
Komiteleiar for helse og omsorg

8/9 Ålesunds kommuneøkonomi er rustet for å møte framtida

Hans Kjetil Knutsen er på farten og informerer Bygdebladets lesere om kommunebudsjett og årsregnskap 2022 med Ap ordfører ved roret i Ålesund. Dessverre så har han uteglemt viktige forhold, men vi stiller naturligvis opp for å gi Knutsen en hjelpende hånd.

Ingen regnskap blir oppgjort tilsvarende det som blir vedtatt i årsbudsjett. Derfor har Ap sammen med andre parti vedtatt at gjennom året har vi fem budsjettkontroller. Ved to eller tre av disse foretar vi budsjettreguleringer. Dette fordi vi ser at underveis i året så endrer både utgifter og inntektene seg sammenlignet med det vi vedtok i budsjettet. Vi korrigerer da budsjettet slik at det blir samsvar mellom budsjett og økonomisk status så langt i regnskapsåret, Pussig nok så glemmer Knutsen å informere dere lesere om det. Med andre ord så er det ikke korrekt det han skriver, fordi han har unnlatt å informere om budsjettreguleringene som vi har foretatt gjennom året.

For en kommune er det svært viktig å unngå ROBEK. Dette fordi at da stopper alle investeringer opp. Vi får ikke lov å bygge hverken sjukeheimer, skoler eller idrettshall. I tillegg må det kuttes i drifta fordi tidligere års underskudd må tilbakebetales. Dette kan bare skje ved å bruke mindre penger til drift eller for eksempel å øke eiendomsskatten. Arbeiderpartiet har aldri sittet med politisk ledelse og ført kommunen inn på ROBEK.

Derimot har Ålesundlista, sammen med Frp og Høyre hatt den politiske ledelsen og tre ganger plassert Ålesund på ROBEK.

Ålesund Inn ROBEK 02.05.2001 ut ROBEK 20.07.2007, Inne 6 år 2 mnd og 18 dager

Ålesund inn ROBEK 18.02.2008 ut ROBEK 10.03.2009, Inne 1 år og 20 dager

Ålesund inn ROBEK 01.09.2014 ut ROBEK 24.06.2019, Inne 4 år 9 mnd og 24 dager
Til sammen 12 år 1 mnd og 1 dag.

Alle tre gangene med ordfører fra H, første gangen med varaordfører fra Ålesundlista og de to neste med Frp i varaordfører stolen. For en kommune er dette dramatisk, da utviklingen stopper opp.
De siste årene har jeg invitert både Ålesundlista, H og Frp til budsjettsamarbeid, men det har ikke vært interesse for det. Ap ordfører Eva Vinje Aurdal brukte de fire første årene fra 2015 til 2019 på å få kommunen ut fra ROBEK. De siste fire årene har vi investert langt over to milliarder kroner i nye skoler, haller, kjøpt Sanitetshjemmet, bygd omsorgsboliger og avlastningssenter for å nevne noe. Samtidig har vi holdt orden i økonomien og begynt å bygge opp disposisjonsfond for å møte framtiden.
Det betyr noe hvem som styrer Ålesund kommune – Godt valg.

Svein-Rune Johannessen
Listekandidat AP

8/9 På sykkeltur gjennom Fjord

Dei siste vekene har eg sykla meg gjennom alle bygdene i Fjord kommune, berre Valldal står att komande søndag. Bygdene våre er ekstra fine å oppleve frå sykkelen. Ein legg merke til så mykje meir, og møter mange fleire når ein syklar enn når ein køyrer bil. Litt action blir det også undervegs, som til då eg vannplana og skrensa på veg nedover bakkane på Dyrkorn. Heldigvis fekk eg på uforklarleg vis stoppa sykkelen utan å ramle av, og heldigvis var det ingen som såg meg akkurat då (trur eg). Det er mogleg dette er ein naturleg del av treningsopplegget til å bli politikar, det trengs sikkert klare å halde balansen og styringa der også om bakhjulet glepp..

Eg har sykla langs fylkesvegar og kommunale vegar, gjennom tunellar og over bruer. Mykje er bra, men eg har også sett med eigne auge kvar det sårt trengs å gjerast utbetringar. Nokon plassar trengs det å gjerast omfattande tiltak, men det er også mogleg å gjere enkle trafikksikringstiltak, som til dømes å få på plass varslingssystem for gåande og syklande i Tafjordtunellen og Fjøråtunellen. Her må vi henge på, både med å spele inn behov og med å følgje det opp inntil det er på plass. Sjølv om eg har vore ute og sykla på kveldar og dagar der trafikken ikkje har vore så stor, er det heilt klart at vi ikkje må gje oss for å få til alternative løysingar for gåande og syklande. På kort sikt kan dette vere å sjå på kva vi kan gjere for å ta i bruk og merke gamle vegar og ferdselsårer for syklande og gåande. Vi vil arbeide for å bli ein destinasjon som kan innføre besøksbidrag, slik at vi kan få finansiert slike fellesgoder som tilrettelegging av opplevingar, aktivitetar, informasjon og miljøet på staden.

På lengre sikt bør vi få på plass fleire gang- og sykkelvegar, her må vi kjempe for å få finansiering frå fylkeskommunen. Det vil vere stor folkehelsegevinst i dette både for oss som bur her og for dei som besøker oss.
Mange eg har møtt undervegs, både privatpersonar og næringsdrivande, er opptatt av bustadpolitikk og at vi må legge betre til rette for dei som vil bu her heile året, både ungdommar, vaksne og eldre. Der meiner eg vi i Senterpartiet har treft spikaren på hovudet med tiltaka i programmet vårt, og eg er viss på at vi med å greie ut og prøve nye tiltak som ikkje er gjort før kan klare å få til ei endring. Vi kan ikkje halde fram å gjere meir av det same. Situasjonen løyser seg ikkje av seg sjølv ved å stole på marknadskreftene. Det var ein stor feil å selje ut kommunale bustadar i Valldal sentrum som har enda opp som fritidsbustader. Det er for all del ikkje noko gale med alle gjestane og fritidsbustadeigarane våre, dei skal vere hjarteleg velkomne og tilstade, men vi kan ikkje la bygdesentruma og bustadfelta våre ende opp som hyttefelt… Det er viktig å ha fokus framover på å få rullert arealdelen av kommuneplanen, og få på plass utviklingsplanar for fleire bygdesentra enn berre Valldal.

Mange har også vore opptatt av helse og omsorg, og uttrykt bekymring for at politikarane ikkje forstår kor kritisk situasjonen er i denne sektoren. Derfor har vi førstekandidatane i alle partia hatt møte med kommuneadministrasjonen for å få ei oversikt over situasjonen både når det gjeld grunnbemanning og arbeidsforhold, sjukefråver og bruk av vikarbyrå. Vi fekk ei orientering om kva tiltak som vert gjort, og vi fekk også innspel på kva forventningar sektoren har til oss som politikarar. Dette skal vi følgje opp vidare.

Dette er ein liten del av dei mange innspela som har kome på tur rundt i kommunen, og folk i del ulike bygdene har ulike problemstillingar dei kjenner på kroppen. Nokon ønsker seg bru, andre ønsker seg ny barnehage og renovering av skulebygg. Nokon er fortvila over at det er begrensa kapasitet på sitt legekontor, andre er fortvila over at mobildekninga er elendig, og atter andre er fortvila over rovdyrproblematikken og store tap av beitedyr. Det er mykje som må takast tak i og jobbast med framover, og vi lovar å gjere det vi kan for at alle skal ha det bra i Fjord kommune. Godt val!

Ordførarkandidat Terese Jemtegård Moen
og listekandidatane i Fjord senterparti

8/9 Også bygdefolk har røysterett

Partiprogramma er nøye studert, rett nok Ikkje dei frå partia som set i posisjon ( AP, SP, KRF, V, SV,) Dei har hatt sin sjanse denne perioden, og vi kjenner diverre det sørgelege resultatet når det gjeld nedskjering i eldreomsorg og utdanning og absolutt null engasjement i bygd-og tettstadutvikling.

Difor studerer eg dei andre i von om at dei kan gjere det betre.
Høgre, eller Høyre, som dei skriv i nynorskkommunen Ålesund, poengterer tidleg at dette er partiet for by og byfolk. Monica Molvær skriv : «Jeg brenner for by-og næringsutvikling.» Det er greit å vere ærleg, ho brenn for byen, men ikkje for bygdene.

» Brosjyren har ei heil side om reiseliv og byutvikling, men ikkje eitt einaste konkret punkt om bygd-og tettstadutvikling.
Under «klima, miljø og samferdsel» skriv Høgre: «Tilgjengelig kollektivtransport vil være viktig for å skape en urban, grønn og smart by».

Kva med kollektivtilbodet i utkantane av kommunen? Folk som bur der kan til dømes ikkje delta i konsertar eller andre kveldsarrangement i byen utan å ha eigen bil! Seinare bussavgangar trengst sjøl om bygdene ikkje er særleg »urbane eller smarte», men i alle fall «grøne» på sin måte.

«Brosundtunnelen må realiseres for å lykkes med byutvikling» (sitat frå programmet). Ikkje eitt ord om kva som må gjerast i det trafikkalt mest belasta området i kommunen, Sjøholt sentrum, med store og aukande trafikkproblem.

Høgre ser ut til å ha gløymt at også bygdefolk har røysterett, men satsar der «kjøtvekta» er, nemleg i byen.

Når så Høgre seier Ja til både Kvasneset og Møreaksen, sjøl om dei ikkje tør nemne det i programmet, kastar eg listene frå Høgre i bosset. Det bør alle på bygdene gjere.

Reidun Klock Tjervåg,
Ørskog

8/9 Bygge skole med forbrukslån?

Høyresiden ønsker å få private til å bygge ny ungdomsskole på Vestnes. Det blir som om vi i privatøkonomien tok opp forbrukslån for å bygge hus. Det blir dyrere.

Under Syltemartnan i Tresfjord var det flere partier på høyresida som mente at finansiering av ny ungdomsskole kan løses gjennom såkalt offentlig/privat-samarbeid. Forslaget er et luftslott som ikke ble konkretisert noe videre, men det er i alle tilfeller en svært dårlig og desperat løsning for kommunen vår.

Offentlig/privat-samarbeid, ofte forkortet med OPS, var i vinden i vestlige land for ca. 20-30 år siden, men de fleste land har beveget seg vekk fra slike løsninger. Modellen er forlatt fordi erfaringene viser at fellesskapet kommer tapende ut. For kommuneøkonomien kan det sammenliknes med å ta opp forbrukslån. Fordi offentlig-privat samarbeid betyr i praksis at det offentlige “låner” penger av private for å bygge ny ungdomsskole. Det betyr at kommunen – med renter – må betale dette tilbake. Som vi alle vet fra privatøkonomien er det nesten alltid dyrere å kjøpe på avbetaling enn å betale kontant, samt at det offentlige ofte får billigere lån enn private bedrifter.

Representanter fra høyresiden har luftet løse tanker om å trekke inn private til å finansiere ungdomsskole i kommunestyret også tidligere, så dette er ikke bare et øyeblikks galskap under Syltemartnan. Drømmen om offentlig/privat-samarbeid er ikke bare en dårlig idé, forslaget er også helt uten realisme. Det er jo ikke slik at noen har rekt opp handa og sagt at de vil legge penger på bordet til Vestnes kommune for å bygge.

Vårt alternativ til høyresidas forslag er å drive kommunen med sunt bondevett og flere inntekter til fellesskapet. Vi må drive godt nok vedlikehold, slik at det ikke blir svindyrt å reparere. Vi må ha god nok bemanning, slik at folk ikke blir slitne og vi ender opp med å bruke 15 millioner på innleie og overtid, slik som i fjor. Med vår regjering får vi dessuten inntekter fra havbruksskatten, og vi forventer økte inntekter fra staten fordi vi har en rødgrønn regjering.

Å finansiere ny ungdomsskole krever at vi selv tar ansvar for å styre kommunen bedre. At sluttsummen ved å få private til å finansiere bygging skal bli mindre enn det kommunen må betale om vi selv tar opp lån for å bygge ungdomsskole er lite sannsynlig. Det finnes ingen triks vi kan trekke opp av hatten.

Kristian Blindheim, ordførerkandidat for Vestnes Arbeiderparti

8/9 Kommunevalet 2023

KRF Haram er som tidlegare nevnt, og saman med dei andre partia i den nye kommunen, særs spent på økonomisk handlingsrom for den nye kommunen. Grunna høg gjeldsgrad ser vi alt i dag konturane av ein situasjon der drifta dei første åra vil utgjere lovpålagde oppgåver og fokus på nedbetaling av gjeld. Større investeringar blir sett på vent, dette gjeld og eit sårt tiltrengt utrangert symjeanlegg som må finne ei løysing. I første omgang ei tidsaktuell kalkyle for naudsynt minimum med oppgradering av eksisterande anlegg i Dalen i Brattvåg til nytte dei første åra utan at dette nødvendigvis legg føringar for vidare planar.
KRF Haram er opptekne av trygg økonomistyring, og i dette biletet uansett garantist for dei best moglege vilkåra for familiane, innhaldet i skulen og eldreomsorga.

UTANFORSKAP
Den grunnlause og fryktelege krigen Russland sette i gong mot Ukraina, har ført til umenneskelege lidingar for dette folket, men og endra livsvilkår for heile Europa.
Om våre utfordringar i denne situasjonen kan verke ubetydelege, er det likevel slik at sterk auke i levekostnadar har skapt store økonomiske utfordringar for svært mange. Dagens regjering verkar handlingslamma både i høve rettvis straumstønad, avgiftslette i drivstoffkostnadar, og ikkje minst reduksjon i «matmoms» som m.a. KRF tidleg tok til orde for.
Tiltak som ville dempa den dramatiske auken i barnefattigdom, og som igjen har ført til stigande grad av utanforskap i sterk kontrast til rekordhøge og aukande statsinntekter.
I eit forsøk på å bøte på dette vil vi i KRF foreslå innføring av eit kommunalt fritidskort til erstatning av det som dagens regjering har skrota. Ein stønad til barn og unge i alder 8 – 18 år med kr 2000,- pr år som bidrag til medlemskap i fritidssyslar og idrett.
Likeins arbeide for utlånssentralar gjerne i regi av idrettslag eller friviljugsentral for utlån av utrustning til idrettsaktivitetar.

KULTUR OG TRIVSEL
Kultur og profesjonelle kunstnarar gir oss refleksjonar. Kunstnarane tek opp viktige samfunnsutfordringar gjennom sine verk. Dette er med på å skape dialog, merksemd og refleksjon mellom innbyggjarane, og bidreg til å fremje forståing og positive endringar. Eit rikt kulturtilbod med aktive frivillige gjer kommunen vår meir attraktiv for bebuarar i alle aldersgrupper, og gjer Haram til ein moderne og framtidsretta stad å bu

HELSE OG OMSORG
Mangelen på helsearbeidarar er ei sterkt aukande bekymring inn i framtida. Nye og friske hender er der i dag behov for og i dei fleste andre yrker som samla sett vil krevje nye og alternative løysingar.
I det korte tidsrommet må vi styrke den heimebaserte omsorga. Utvide bruk av helsefagarbeidarar, og legge til rette for at arbeidstakarar som ynskjer dette kan stå lengre i teneste. Og legge til rette for større grad av heiltidsarbeidarar.
Ein stimulans til sjukepleiarstudentane kan eks vere lærlingløn den tida dei er ute i praksis.
EINSEMD er for svært mange ei stor utfordring som ikkje får tilstrekkeleg merksemd og som ofte fører til både vantrivsel og sjukdom.
For eldre er ofte butilhøve ei medverkande årsak, og omsorgstrappa har nok sine gråsoner der ikkje alle behov er dekt.
Tilvære med gjerne sviktande fysisk helse i eldre store einebustadar med liten marknadsverdi
i byte mot enklare tilvære i kostbare leilegheiter er ikkje oppnåelig for mange.

Ein kongstanke hos KRF vil bli eit arbeidsutval som kan stå for utarbeiding av plan for bufellesskap gjerne rundt eit utvendig atrium, på eitt plan med mindre og rimelege leilegheiter, fellesareal og gode trivselsområder.
Tilrettelagt med planløysingar og sterkt fokus på det sosiale fellesskapet og i grad etter behov dagbasert omsorg. Gunstig finansiert gjennom Husbanken der bebuarane deltek med ulik grad av innskot og husleige og der kommunen er tiltakshavar.
Gjerne med utgangspunkt i liknande modellar som i dag tilbydast i den private marknaden.

SKULEN
Er absolutt eit KRF «hjartebarn»
Her må målsettinga i norma KRF fekk kjempa gjennom for nokre år sidan i høve antal elevar pr lærar få råde. Maks 15 elevar pr lærar i 1 til 4 klasse, og maks 20 elevar pr lærar i 5 til 10 klasse.
Norge er på OECD toppen i bruk av digitale læremidlar. Fleire tillitsvekkande studiar som er utført viser at lesing på skjerm i stor grad betyr mindre læring, og norske leseferdigheiter er på vikande front og det lavaste i Norden.
KRF vil at trykte lærebøker igjen blir det sentrale læremiddelet i skulen, og digitale læremiddel eit supplement.
KRF vil og legge til rette for mobilfri barne og ungdomsskule.

Håper at du og finn grunn til å stemme KRF!

Åge Vikestrand
Ordførarkandidat for KRF

8/9 Kvifor skal Siv bli ordførar?

I Nordre si valavis presenterer ordførarkandidatane frå dei forskjellig partia seg. Dei går til val på ein god skule, god eldreomsorg, ei JA-kommune, fin plass å arbeide, ein god plass å vekse opp og bli eldre og attraktivt for næringslivet. Men ingen av desse beskriv korleis dei skal få det til, det er det berre ordførarkandidaten frå Arbeidarpartiet som svarer klart på.

Siv Katrin Ulla Hagala frå Arbeidarpartiet er ei dyktig og kreativ dame med evne og vilje til samarbeid. Ho forstår betydninga av å samarbeide for å finne løysingar som stend seg i mange år. Ho forstår ulikskapen som styrker demokratiet, ho er open og inkluderande. Ho har erfaring frå krevjande oppgåver i Ålesund kommune og var fremst på barrikadane for å få Haram utav Ålesund. Erfaring frå fylkeskommunal politikk som nestleiar i utdannings- og kompetanseutvalet har gitt verdifull støtte til Haram Vidaregåande skule. Relasjon ho har bygd mot fylkeskommunen vil være viktig for samarbeidet og utviklinga vidare. I Ålesund kommune er ho utvalsleiar i komiteen for helse og omsorg. Ho kjenner utfordringane i nye Haram både når det gjeld legetenester og eldreomsorg. Ei erfaring som vil kome heile Haram til nytte om ho blir ordførar.

Det blir ei krevjande oppgåve å bygge nye Haram kommune. Samarbeide på tvers blant all partigruppene blir viktig. Ordføraren i nye Haram kommune bør ha spesielt gode eigenskapar for å bygge gode relasjonar, finne kreative løysingar, og etablere eit godt samarbeide både med innbyggarane, med partigruppene og i region. Dei beste løysingane finn vi i fellesskap.

Siv har disse kvalitetane og difor er ho den beste ordførarkandidaten i Haram kommune – gi ho di stemme 11. september.
Godt val.

Trond Seth
Listekandidat Haram Arbeidarparti

8/9 Eg heiar på Jens!

Det nærmar seg valdagen no, og partia er i sjølve innspurten. For eigen del har eg for det meste følgd denne valkampen frå sidelina. For første gong på veldig lenge stiller eg sjølv ikkje til val. I år er det nye folk som aspirerer til ordførarvervet. Det er veldig bra for rekrutteringa til lokalpolitikken!

På listekandidattreffa i dei ulike bygdene, har det blitt tydeleg at kvar bygd har sine hjertesaker. Vi har uløyste saker og følte behov i alle bygder. For min del har det vore viktig å knyte bygdene i den nye kommunen saman. Skal vi greie det, må vi vere like opptatt av heilskapen som av kvar del.

Eldreomsorg er naturleg nok ei stor og viktig sak for Fjord kommune. Alderssamansetjinga er slik at det er nødvendig å utvikle denne tenesta framover for å kunne tilby gode tenester også i framtida.
Men vi må også greie å legge til rette for at born og unge har gode liv i bygdene våre. Ikkje minst må vi få unge menneske vil busetje seg her. Fjord Arbeidarparti har listekandidatar i alle aldrar, slik vi pleier. Men denne gongen går vi til val med ein ung listetopp. Jens Aklestad er den yngste ordførarkandidaten blant alle toppkandidatane til AP i heile landet.

Vi valde å satse på Jens av ulike grunnar: Mest av alt fordi han er ein engasjert og dyktig politikar, men også fordi vi ville gjere alvor av praten: Vi vil at dei unge kreftene skal få reell påverknad på korleis kommunen vår skal utvikle seg. Jens står støtt på Arbeidarpartiet sin politikk, og han har allereie hatt mange tillitsverv i partiet. Han er uredd og tydeleg, men han er også lyttande og konstruktiv når noko skal løysast. Desse eigenskapane har gjort at Fjord AP har sett han på toppen av vår liste. Møre og Romsdal AP har gitt han sjetteplassen på fylkestingslista.

Mi oppmoding blir derfor denne:
Bruk stemmeretten din! Stemmer du Arbeidarpartiet, sikrar du at vi får ungdommeleg pågangsmot inn i leiinga av Fjord kommune, og du bidrar til at Fjord kommune vert representert i fylkestinget! Godt val!

Eva Hove
Ordførar Fjord

8/9 Det er du som (be) stemmer 11. september

Fremskrittspartiet er klar til å ta over den politiske ledelse av fylkeskommunen. Videregående skole, fylkesveger, kollektivtilbud, trafikksikkerhet og fergedrift har prioritet. Offentlige inngrep skal reduseres og vi vil spille på lag med folk flest, næringsliv og kommuner.

Fylkeskommunenes inntekter er prisgitt staten, og blir selvfølgelig påvirket av den politikk som føres sentralt. Fylkesvegene i Møre og Romsdal har et vedlikeholdsetterslep på 16 milliarder kroner, og dagens vedlikehold holder ikke tritt med forfallet. Fylkene fikk overført riksveger fra staten, for at de skulle ha noe mere å styre med. De overlot dermed vedlikehold av veger og ferjekaier til fylkene, uten å tilføre tilstrekkelig med midler.

Dette kommune og fylkestingsvalget er en forløper til Stortingsvalget i 2025. Vi har nå tidenes mest nærings – og distriktsfiendtlige regjering!

Det må grunnleggende endringer til for å få landet på rett kjøl. Norge er et rikt land, oljefondet er verd 15 000 milliarder kroner. Fondet eier 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden, og er dermed verdens største statlige fond.

Likevel er det ikke måte på hvilke nye avgifter og skatter som blir klekket ut av sittende regjering. Næringslivet har fått økt utbytteskatt, økt formueskatt, og innføring av «lakseskatt». Vanlige folk har hatt en utgiftsøkning på 160 000 kroner siste tre år. En enorm prisstigning som vi ikke har sett maken til på 40 – 50 år.
Finansminister Vedum får inn 200 milliarder ekstra i statskassa på grunn av lønnsoppgjøret og inflasjon.
Til verre det går med vanlige folks økonomi, til mer penger går inn i statskassa.
Fremskrittspartiet vil hjelpe folk i disse vanskelige tider med økte skatter, avgifter, prisstigning og renteøkning.
Vi vil ha makspris på strøm, redusere moms på matvarer og fjerne drivstoffavgifter.
Økte skatter og avgifter gir økt inflasjon, men det forstår ikke Vedum.

Eiendomsskatten er den simpleste skatt som finns Den ble innført for godt over 100 år siden, og skulle dekke vann, avløp, og renovasjon med mere, og var begrenset til tettbygde strøk. I dag betales det direkte for disse tjenestene, og eiendomsskatten har mistet sin berettigelse. Fremskrittspartiet i regjering fikk senket det øverste taket for eiendomsskatten fra 7 til 4 promille. Målet er å få fjernet denne skatten for godt.
Formueskatten jager grundere og investorer ut av landet. Nesten alle land i Vest-Europa har fjernet denne skatten der eiers skatteregning bestemmer bedriftens utbyttepolitikk.

Man blir lei av å høre fra den sittende regjering om hva de borgerlige gjorde i regjering, som et forsøk på å dekke over hva tidenes mest distrikt og næringsfiendtlige regjering har greid å ødelegge på kun 2 år.
De fleste hadde det bedre med Fremskrittspartiet og Høyre i regjering. Det er bare å sjekke sin egen økonomi så har man svaret.
Regjeringen har fortsatt ikke forstått at det er på deres vakt, og at det er de som sitter med verktøyet for å få bremset prisstigningen., få ned energiprisene, få senket rentene, senke skattene, styrke næringslivet og derav styrke den norske kronen, og få investeringsviljen tilbake i Norge.
Dette har vi råd til vist vi skroter tankene om ikke bærekraftige industrisatsinger som batterifabrikker og vindparker til lands og til havs. Det må også satses på å effektivisere den verdifulle vannkraften, siden vi har den muligheten til å øke produksjonen betydelig ved ombygging og effektivisering til en lav kostnad, uten å bygge ned norsk natur til havs og land. Det er gjort beregninger på at vannkraft produksjonen kan økes med 20 – 30 prosent.

Håpløse skatteregler gjør at det ikke er lønnsomt å investere for å øke produksjonen. Denne regjeringen har øket grunnrenteskatten for vannkraft fra 37 til 45 prosent. Det skulle vært omvendt, senket skatten med 8 prosent, og gjort effektiviseringen lønnsom. Nå henter de inn penger fra kommuner og fylker, som eier 94 prosent av vannkraftverkene, inn til finansdepartementet i Oslo.

Statsminister og finansminister reiste til Hammerfest med noe de trodde var en gladmelding til Finnmarkingene, elektrifisering av Melkøya.
Forslaget ble møtt med en massiv motstand fra Senterpart og arbeiderpartifolk, de er rasende på ideen, og SP lederen er erklært «Persona non grata» i Finnmark.
«SÅ LANGT HAR REGJERINGEN FJERNET SEG FRA FOLK FLEST»
Fremskrittspartiet vil ha mer frihet til den enkelte, også i kommunen og fylket du bor i. Du er et unikt individ, med egen vilje, egne behov og egne ønsker. Da må løsningene der du bor være tilpasset deg og dine.

Kommune- og fylkestingsvalget 11. september er avgjørende for om du får bo i en kommune eller et fylke med mer frihet for den enkelte. Husk å stemme Fremskrittspartiet hvis du vil ha mer frihet i hverdagen. Godt valg!

Geir A. Stenseth
Fylkesordførerkandidat Fremskrittspartiet

8/9 Et vindkraftvalg

For første gang kan innbyggerne stemme Rødt i lokalvalget i Haram. I stortingsvalget ble Rødt tredje størst i valgkretsen på Nordøyene. Blir årets valg et brakvalg for Rødt i Haram? Vet velgerne at Møre og Romsdal fylke er høringsinstans for de planlagte havvindutbyggingene utenfor vårt fylke?

Lokallaget ble stifta midt i kampen mot vindkraftverket på Haramsøya. En stor andel av aktivistene i Nei til vindkraftverk på Haramsøya så at det var Rødt og Bjørnar Moxnes som tok kampen deres til Stortinget.

Aktivistene på Nordøyane nådde ikke frem, selv etter flere vedtak både i fylkestinget og kommunen som støtta kampen deres, og at “hele landet” støtta de økonomisk slik at de fikk prøvd saken sin i retten. Vi har enda ikke møtt noen som sier at det var rett å rasere Haramsfjellet.

Store utbyggingsplaner i våre områder
Kampen mot vindkraftverket førte til en foreløpig stans i utbyggingen på land, men nå trues både landet og havet av nye vindkraftplaner. NVE har børstet støvet av planen som inkluderer Hareidlandet, og de har pekt ut 20 områder i havet, deriblant utenfor Runde og Hustadvika. For de av oss som ønsker å verne naturen og ta vare på vår viktigste fornybare ressurs - fisken og marint liv, blir det avgjørende å stemme inn vindkraftmotstandere både i kommunestyrene og på fylkestinget. Rødt er eneste partiet med representasjon i kommunestyrer, fylkesting og Stortinget som har programfestet dette.

Sjokk for lommeboka
Vi er svært bekymra for konsekvensene av at også vår region blir knytt til den Europeiske strømmarkedet gjennom den nye kabelen over Sognefjorden om ca. to år. Det vil ramme husholdninger, næringslivet, kommunen og frivilligheten hardt.
Vi har sett at andre steder i landet der de både har ofra enorme områder med det som var urørt natur og bygd ut både vannkraft og vindkraft, er strømprisene femti ganger høyere enn det vi har nå i vårt område på tross av at både området deres og Norge faktisk har et stort overskudd av strøm.

Rødt sier nei
Å holde strømprisene lave er avgjørende både for at folk skal kunne ha mat på bordet, at idrettshallen kan være oppvarma og at næringslivet vårt klarer å være konkurransedyktige. Rødt sier derfor nei til meningsløs strømsløsing som å elektrifisere sokkelen, bitcoin-fabrikker og unødvendige datalagringssentra, og nei til å gamble med naturen både på land og i havet.

Bruk stemma di godt! Godt valg!

Lisbeth Marie Austnes, 2. kandidat for Rødt i Haram – Leder i Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Aina M. H. Hauge, 2. kandidat for Rødt i Møre og Romsdal. Listetopp for Rødt i Ulstein – Tidligere politisk rådgiver og kommunikasjonsansvarlig for Nei til vindkraftverk på Haramsøya

8/9 Ein inkluderande og stødig ordførar for heile Haram

Vi i Haram Arbeidarparti har mange hjartesaker, og vi ser gode løysingar på korleis vi best skal styre nye Haram. Vi er opptatt av ein rettferdig fordelingspolitikk, som kan ta seg av alle og motarbeide utanforskap. Ein trygg og verdig alderdom, og likeins at det skal vere godt å bu og vekse opp her.

Når vi no går inn i dei siste to vekene av valkampen, så er det likevel ein ting eg som ordførarkandidat er mykje opptatt av tanken på. Nemleg at etter valet så må alle parti og kommunestyremedlemmer arbeide saman. Vi må samarbeide godt og inkludere alle sine syn utanom partigrensene. Det trur eg er beste måten å sikre at vi gjer vedtak som står seg for framtida. Med ei brei forankring for arbeidet vi skal til med og planane vi skal lage, i heile kommunen.

Å vere ordførarkandidat for nye Haram er ei stor sak for meg. Vi står alle på til siste slutt, for partia våre, og for å få folk til å bruke stemmeretten sin. Eg har eit håp om at alt vi har vore igjennom siste fire åra, gjer at dette valet får den beste oppslutninga i manns minne. Slik styrkar vi lokaldemokratiet.

Som leiar for Kommuneutval Haram så har eg hatt ein unik posisjon til å få informasjon og overblikk. Eg har stor tillit til at vi skal klare å gå ut av kommunen med gode relasjonar til Ålesund kommune. Vi skal bidra med å bygge ein sterk region kor næringsliv og innbyggjarar veks og trivast. Vi skal vere ein viktig aktør framover og ein tydeleg medspelar for næringsliv, frivilligheita, andre kommunar og fylkeskommunen.

Intensjonane vi har deler vi med alle parti, og vi har så mykje vi kan samarbeide om. Om vi går djupare inni det, så er det klart vi har våre politiske skilnader. Denne prosessen har gjort meg meir open og audmjuk overfor alle mine kollegaer både i kommunestyret og kommuneutvalet. Vi er der fordi vi har gode intensjonar, og ønsker det beste for kommunen vår. Det er ulikskapen vår som er styrken i eit kommunestyre.

Om eg ser vekk ifrå program og idealisme, så er mitt mål for den nye kommunen er å sikre gode relasjonar på tvers av partia. Eg vil legge vekt på å løfte blikket nok til å sjå dei gode løysingane og ikkje låse oss når forslaga er fremma av «feil» parti. At vi skal evne å skape godt samhald og respektere kvarandre, både frå talarstolen og elles.

Å vere ueinige om ei sak er ikkje krise, det vil alltid skje når ein er i politikken. Likevel så er det å kompromisse slik at ein kan gå vidare og ha blitt høyrt, og fått bidra til ei god løysing, nettopp politikk. Då kjenner alle på at dette var godt politisk arbeid, og ein får godt forankra vedtak som skal stå seg i mange år. Det er nettopp slik eg ønsker meg nye Haram.

Eg håpar og trur at dei som har arbeidd i lag med meg i politikken desse åtte åra veit at dette ikkje berre er tomme ord, men at eg er open for alle, og ser menneska og styrken deira. I dei ulike rollene eg har hatt så har det alltid vore eit mål for meg å vere inkluderande, med gode relasjonar på tvers. Det er ikkje alltid like enkelt i slike prosesser vi har vore igjennom, og vi får håpe at tida kan bøte på det.

Eg kunne skrive om alt vi har oppnådd, om kor viktig trygg økonomisk styring er, og at vi har eit fantastisk program med, dei beste kandidatane. Det er eg sjølvsagt svært oppteken av, og eg vil kome nærare tilbake til Arbeidarpartiet sin kamp for fordelinga av velferdsgodene, og mot sosial ulikskap.

Til grunn for alt dette ligg min fundamentale respekt for alle som bidreg inn i lokalsamfunnet sitt, og brukar av tida si fordi dei brenn for noko. Dette er det fantastiske med lokaldemokratiet, og det vakre med politikken. Det er dette som vil vere fundamentet for eit kommunestyre med Haram Ap i spissen.

Siv Katrin Ulla Hagala
Ordførarkandidat for
Haram Arbeidarparti

8/9 Cruise i Storfjorden – fortid eller fremtid

Sommeren 2023 legges sakte og sikkert bak oss, og første år uten covid har tilsynelatende gitt turistnæringen i vårt område en etterlengtet opptur. Cruisenæringen med sine store skip må gis en betydelig ære for dette løftet. Men vil arbeidsplassene i området rundt Storfjorden og Geiranger være like sikre når vi nærmer oss 2026? Mange leserinnlegg i sommer pekte på både fordeler og ulemper med cruise, samt alternativene. Men til dags dato er det ingen kjent plan for hvordan mobiliteten knyttet til turiststrømmen i nevnte område skal løses.
Staten har stengt Geirangerfjorden og Synnylvsfjorden, og er meget fornøyd med miljøgevinsten dette vil gi. Men om fremtiden gir like mange som ønsker se indre deler av Storfjorden, må de komme seg dit via vei. Hvem skal så ta regningen for denne manglende planen, fylket eller lokalbefolkningen? Mens det spørsmålet henger i luften og staten toer sine hender, venter ikke cruisenæringen på hva som kommer. I motsetning til staten har ikke cruisenæringen evighetsperspektiv, men regninger og låneforfall hver måned.

Tiden for en samlet plan for hvordan mobiliteten skal løses i de indre deler av Storfjorden er derfor overmoden. Sammen med de ytre delene av fylket vil vi også i fremtiden være en attraktiv destinasjon for turister. Samarbeid på tvers av kommuner, fylkeskommune og stat må derfor komme på plass i løpet av kort tid. Stranda har pekt på Hellesylt tidligere, men dette har blitt avvist sentralt av byråkratiet. Løsninger for Tier 3 skip med biodrivstoff er en kamp som kjempes, men med uvisst utfall. Fjord Høgre har i sitt program pekt på to aktuelle steder som kan være en del av løsningen etter 2026. Stordal har et betydelig opparbeidet havneområde, og med noe vedlikehold kan der tas imot skip der. Stordal ligger sentralt ift videre tur mot Tafjorden og Trollstigen.

Eidsdal har betydelig mindre areal, men ligger sentralt beliggende på sørsiden av fjorden. Bussavganger fra kaia i Eidsdal gir kort vei til Herdalssætra og Geiranger. For både Eidsdal og Stordal vil anløp også kunne være utgangspunkt for videre turer med mindre båter til både Tafjorden og Geiranger. Utvikling av nevnte anløpssteder må selvsagt skje i samråd med lokalbefolkningen og sikre lokale næringsinteresser slik at verdiskapningen blir lokal, og ikke bare regional.
En samlet strategi for mobiliteten i Storfjorden må selvsagt også inkludere andre grupper turister utenom cruisenæringen. For mens cruisenæringen sin virksomhet kan samordnes lokalt, gir andre turistgrupper som campingbiler og ferierende i egen bil en betydelig trafikkmessig økning som i mindre grad kan samordnes. Mange innen disse gruppene kjører etter det gode været, eller tips om hvor det kan drives villcamping.

Staten må derfor inkluderes i disse planene slik at finansiering av nødvendige samferdselsprosjekter og rasfarlige veier ikke blir utelatt. Sommeren har vist oss at disse utfordringene er betydelige i vårt område, og planlagte tiltak mangler penger til både planlegging og gjennomføring. Slik kan det ikke være i det området som er landets største eksportvare på turistfronten. Nasjonal Turistveg fra Åndalsnes til Stryn med aktuelle sideveier som Norddalsstranda og Tafjorden må derfor opprettes som egen post i statsbudsjettet ved første anledning. I denne sammenhengen bør det også inkluderes en bro over Norddalsfjorden slik at ferjesambandet med flest gjenstående biler i vårt fylke blir en saga blott. En bro vil gi mobiliteten på indre Storfjorden en flyt i trafikken som ikke er der i dag.

Vårt distrikt byr på fantastisk natur, og har et fortsatt stort potensiale for turisme. Da må løsninger som bidrar til at dette potensialet nås være målet, og samarbeid på tvers av grenser og etater være løsningen.

Anders Riise, fylkesordførerkandiddat Høyre

Robert Bergerud ordførerkandidat i Fjord Høgre

8/9 Hvorfor Kvasnes renseanlegg?

Ser at Siv Drønnen er ute med feilinformasjon om Kvasnes Renseanlegg (eller Kongshaugstranda som det nå heter. Og jeg vil gjerne svare på noen av påstandene fra henne her:

1. Kostnadene er 10 doblet. Ja prosjektkostnadene er økt etter en ekstern kvalitetssikring, men 178 millioner har aldri vært enn prosjektkostnad, men ble presentert som kostnaden med anlegg for Sula på Sunde.

2. Anleggene i Bergen? Bergen Kommune har bygd flere anlegg, og har også måtte forholde seg til strengere rensekrav enn forutsatt når de begynte planleggingen i 2005. Det er forklart som hovedårsaken til overskridelser der, ikke fjellkvaliteten.

3. Hva den endelige prisen for anlegget blir. Her er vi enig, og det er viktig å få den så lav som mulig, derfor vil vi ha en god prosjektstyring slik at renseanlegget blir godt nok, og ikke mer. Større prosjekt gjennomført i Ålesund Kommune siste årene har vist seg å holde kostnad og tidsramme godt. (eks: Emblem Skule, Kolvikbakken Skule)

4. Økning i kommunale avgifter. Nei vi vet ikke endelig svar på det, men det arbeides med å få endret regelverk slik at kostnaden kan fordeles på faktisk levetid, og ikke belastes kun de første 20 – 40 årene. Ledningsnettet har en levetid på 80 – 100 år, fjellhallen minst 100 år.

5. Av anlegg i resten av kommunen er det kun Aspøya som har krav om ekstra rensing av avløp, altså samme som de 7 anleggene som nå skal erstattes. Øvrige renseanlegg har ikke samme krav og kan derfor ha vesentlig rimeligere løsninger. Krav til rensing er først og fremst etter innbyggertall, men også hvor utslippet er, andre bygg som næringsbygg, sykehus, kjøpesenter skoler m.m.

6. Elin A Drønnen skriver sitat «et viktigste politikere må spørre seg om er om innbyggerne har råd til dette?» Som at Ålesund Kommune kan velge å ikke rense kloakken vår. Staten har satt som krav at vi må ha en vesentlig bedre rensing enn i dag, dette kan ikke lokalpolitikere se bort fra. Statsforvalteren har allerede stoppet byggeprosjekt i Ålesund på grunn av disse kravene, og vil ikke gi tillatelse til nye byggeprosjekt før dette er på plass. Ålesund Høyre mener det vil være uansvarlig å se bort fra dette. Dette er ikke siste halmstrå, men det som utbyggere nå får beskjed om når de søker om regulering og byggetillatelser.

7. Prestisje. Det er ikke noe prestisje i dette fra Ålesund Høyre sin side, vi ville helst sluppet å bruke penger på dette, men på grunn av liten fremdrift og stadige omkamper har en sørget for å male seg opp i ett hjørne hvor en ikke lenger har noen valgmuligheter. De fleste kommuner begynte planlegging når nye krav kom i 2005, men i Ålesund ble første vedtak om dette gjort i 2015 og en har fått dispensasjon fra kravene til nå, men det blir ikke gitt videre dersom en ikke kan dokumentere att en holder på å bygge ett godkjent renseanlegg.

Om Elin A Drønnen og Ålesundslista vil stikke hode i sanden og late som at dette ikke er virkeligheten bør alle nå få med seg.
Det pekes på alternative løsninger, men hvor fornuftig er det å bruke 700 millioner ++ på anlegg som ikke er godkjent?

Frode Andresen
Ålesund Høyre
4. kandidat

8/9 Lokalvalg mot sentralpolitikk!

Årets valgkamp preges hovedsakelig av slitne og rimelig paniske sentrale partiledere. Her er det kraftige ordvekslinger, personangrep, gjerne splittende retorikk, løse påstander osv, gjerne basert på saker som tilhører Stortinget.

I tillegg har vi sentrale saker om pendlerboliger, habilitetssaker innen verv og aksjekjøp, solbriller som stjeles, bare for å ha nevnt noe av det som har fremkommet spesielt den siste tiden. At dagens oljefondssjef måtte selge alt han hadde av aksjer for å være habil i sin nye jobb er tydeligvis helt underordnet. Ja, politikertilliten er nok svekket blant dagens velgere.

Det meste av sakene dekkes selvsagt av både sentrale og lokale medier, på nett og ikke minst i beste sendetid på TV, noe som trolig ikke er verken opplysende eller er spesielt bra som forbilder spesielt overfor kommende generasjoner. Det er (dessverre) ingen formelle krav for å bli valgt som f.eks politiker eller få oppdrag som minister, kanskje bare en forutsetning om plettfri vandel. For ordens skyld, så er det selvsagt også mange med solid bakgrunn, som er dyktige og utøver sine oppgaver på en god og respektfull måte.

Lokalvalg burde fokusert på saker som kommunenes innbyggere og lokalpolitikere er opptatt av, og mye mindre sentralpolitikken. Det er mange viktige lokale saker som folk er opptatt av i vårt langstrakte land, og som derfor skulle stått på agendaen og vært debattert i valgkampen, men variasjon og antall kampsaker er svært begrenset og som gjentas til det kjedsommelige.

Lokale saker
Lokal politikk preges ofte av personfokus og hestehandel, deriblant valg av ordfører og fordeling av verv, som ikke trenger å gjenspeile folkets mening. Egen personfokus kan ofte gå på bekostning av kommunens kjernesaker. Selv om de fleste nok gjennomskuer dette under saksgangen, kan det virke som alt er glemt til neste valg.

Den stadig pågående sentraliseringen og årlige forsøk på skolenedleggelser kan gjerne nevnes spesielt her. Når en profilert FrP politiker som Knut Flølo melder seg ut av FrP, kanskje den eneste lokale politikeren blant oss i dag som står for den egentlige partipolitikken, bør dette være et kraftig signal til hva som egentlig foregår i «kulissene» i lokalpolitikken for tiden.

Aktuelle saker som skulle vært mer preget av lokaldemokratiet kan f.eks være eiendomsskatt og praktisering, strandlinjen og benyttelse, bompenger med tilhørende løsninger, næringslivet og Møreaksen, hus og hytterenovasjon, barnevern, NAV, legevaktordninger, infrastruktur fra fjord til fjell, tjenestetilbud for barn og eldre, kulturtilbud, musikk, idrett, osv, er nok også temaer de fleste har en mer eller mindre interesse og en mening om.

Partipisk
Våre lokale politikere som egentlig skal ha fokus på hele kommunens beste, uavhengig parti, ser ut til å overfokusere på hvilket parti en representerer, og blir overstyrt direkte eller indirekte av sentralpolitikken. Gjerne med den sentrale partipisken som trussel, selv om regjeringspartiene kan stemme motsatt av sitt eget partiprogram, men krever at lokalpolitikere følger sentralt partiprogram. For øvrig kommer alle ekskluderingssakene f.eks hos FrP den siste tiden lite frem.

Utkant uansett
Under årets valgkamp i Vestnes kommune, fortsetter “Helland sentrums-kameratene” å forsvare kostnadene med alt som foregår på Helland. Fokus på hele kommunen fra og med Vågstranda, til og med Rekdal virker totalt fraværende. Vestnes kommune ligger mellom nye Molde kommune og nye Ålesund kommune og vil, uansett retningstilknytning, være en utkant også i forhold til Rauma kommune.

Dessverre er ikke hovedfokus å utvikle en solid, sterk og bærekraftig kommune fra begge ender med bosetting, industri og kultur. I denne sammenheng kan det f.eks nevnes at Frp i fylket var det eneste partiet som stemte mot oppgradering av FV147 mellom Fiksdal og Vatne i 2018, en vei som blant annet Vard-gruppen er en betydelig bruker av! Da er det ikke lenger viktig med vedlikehold av eksisterende veinett, altså konsekvent inkonsekvent saksbehandling?

Tappes for tilbud
Engasjementet for levende bygder er på ingen måte forbeholdt den yngre generasjon med barn i skolepliktig alder. Alle generasjoner er avhengig av levende bygder. Gode levende samfunn dreier seg blant annet om nærhet og trygghet, også når det gjelder skoler og andre nødvendige tilbud som boligtomter, butikk, post, kultur & forsamlingshus, fritidsaktiviteter, forskjellige lag og organisasjoner, osv. Det er derfor veldig beklagelig at bygdene tappes for tilbud, noe som kan bidra til at de nye generasjoner ikke ser verdien av levende bygder.

Oppvekstsenter viktigst
De fleste i bygdene anser trolig barnehage og skole som den viktigste og mest kritiske samfunnsfaktoren, når det gjelder å holde bygdene oppegående på sikt. Dette gjør det attraktivt å bo, og dermed synergi effekter for å beholde f.eks butikk, utvikling av boligfelt, men også viktige dugnadsbaserte ting i bygdene.

Skolestrukturen med blant annet friskoler på Vike, Tresfjord og Fiksdal, er forhåpentligvis endelig avklart. Heldigvis har ikke de partier som har gått sterkt imot dette så lenge som mulig vunnet frem. Derimot har de som mener at det må kjempes for levende bygder vunnet frem, både nå og for fremtidige generasjoner.

Min oppfordring blir derfor, stem på de PERSONENE som med kommunalt engasjement, vil kjempe for både offentlige og private tilbud, aktiviteter for levende bygder, og dermed en helhetlig og utviklende kommune! Godt valg!

Mareno K. Nakken
Fiksdal

8/9 Gode tilbod til dei som slit med si psykiske helse

Eg kom til Noreg for fleire år sidan frå Ukraina, og har etter kvart gjort meg mange erfaringar som innvandrar til Noreg. I heimlandet mitt er eg utdanna sosionom, og eg har erfaring frå å arbeide med menneske i vanskelege livssituasjonar. I dag arbeider eg i butenesta, og eg er framleis like opptatt av å hjelpe menneske som treng ekstra tilrettelegging i kvardagen sin.

Psykisk helse er noko som opptek meg meir enn anna, og det er nok difor eg undrar meg over ein ting. Det er den psykiske helsa til menneska i Noreg. Både barn og unge og vaksne har utfordringar med å takle kvardagen sin og livet sitt. Spesielt i lys av kor bra ein har det i landet her, i motsetning til mange andre land, så er det vanskeleg å skjøne kvifor ein så stor andel av menneska her slit med psykisk «uhelse».

Korleis kan ein snu dette? Kva kan ein gjere for å hjelpe barn og unge med aukande skulevegring, spiseforstyrrelser, ME, angst, depresjon og vanskar med å takle kvardagen sin? Likeins med vaksne, som opplev aukande grad av både psykisk «uhelse», større andel uføre, utmattelse og problem med å stå i arbeid?

Eg spør fordi eg genuint bekymrar meg og gjerne bidreg i denne debatten. Når vi no skal bygge nye Haram må vi ha gode tilbod til dei som treng det. Utan lang ventetid, og vi må tør å tenke nytt. Sjå alle individuelt og ikkje som ei homogen gruppe. Vere raskt ute med tiltak, og ikkje la unge menneske gå lenge og vente på ein samtale. Lage gode møtestadar for dei unge, men og dei vaksne.

Vi har ikkje råd til å tape denne kampen, og det er ein av grunnane til at eg stiller til val i haust. I kommunestyret kan eg bidra med mi erfaring, stille spørsmål og følgje opp slike viktige tiltak som psykisk helse og rus tilbodet i ei kommune er.

Olha Kotiv
Listekandidat for Haram Arbeidarparti

8/9 Replikk om Kvasneset

Sindre Nakken, Arbeiderpartiet, vil ikke ha flere omkamper om renseanlegget på Kvasneset. Her må det kjøres rett fram, uansett regningen, som hverken han eller noen andre i dag vet størrelsen på. Vi politikere skal bruke andres poenger som om de var våre egne. Hadde du signert kjøpekontrakt på et hus eller en bil uten å vite hva det kostet?

For å få til en kamp må man ha to lag. Og der er Nakken ved kjernespørsmålet, uten at han sjøl synes å se det. Mangel på alternativ! Skal det være omkamp må man ha to lag på banen. Men når det snakkes om Kvasneset har det bare vært ett lag – ett alternativ heile tida!

I offentlig forvaltning med forbruk i milliard-klassen kreves det utredning av minst to alternativer. Men det har man i denne forbindelsen aldri brydd seg seriøst om. Asplan VIAK har «vist vegen», og den følges blindt. Til en hinsides regning. Vi vet altså ikke hvor stor den blir, men vi vet allerede nå at den blir større enn Arbeiderpartiet, Høyre pluss pluss påstår. For hvem tror dere skal betale finanskostnadene? Du og jeg, selvsagt. Og hittil er ikke ei eneste rente-krone tatt med i regnestykket. Vil du lånes oss 2 milliarder kroner gratis?

Hans Kjetil Knutsen
Ordsførerkandidat
for Ålesundlista

8/9 Om frivillig innsats

Til helga som kjem er det Frivilligdagen i Vestnes 2023.
Det er ein viktig dag for oss som er frivillige i fleire lag og organisasjonar. Frivilligsentra rundt om i landet som er basert på frivillighetens premisser og lokale ønsker, og ivaretatt av ansatte i samhandling med frivillige, lag & foreninger, næring og kommune gjer godt arbeid og må haldast i hevd. Og saman skaper vi innbyggjarane i våre kommuner gode og inkluderende lokalsamfunn.
Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvara 142 000 årsverk i 2020. Det same år var rundt 78% av alle innbyggjarar over 15 år i Norge medlemer av ein eller fleire frivillige lag eller organisasjonar.
Og frivillig arbeid bidro med en verdiskapning tilsvarende 78 milliarder kroner i 2018.

Her er det snakk om mange dugnadstimar.
I kor, i husflidslag, i idrettslag, i ungdomslag, i Norsk folkehjelp, i bygdelag, i teaterlag. Slik kunne ein holdt på lenge.

Men nokon havnar dessverre på utsida av denne viktige dugnaden. Ein ser at fleir og fleir må si opp medlemsskap på grun av dårlig økonomi.
Å være frivillig binder i hop menneskje på tvers av kultur og religionar. Og vi i Vestnes SV meinar det er viktig at frivillige lag og organisasjonar får så gode kår at alle har råd til å delta.
For utan dugnad så døyr samfunnet vårt. Og alle skal ha råd til å være med.

Godt Val

Skafti Helgason
Ordførarkandidat
Vestnes SV

8/9 Politikerforakt og troverdighet

Vi nærmer oss nå valget der innbyggerne i Haram skal stemme frem sine utvalgte til å lede nye Haram kommune i sine første 4 år. Det blir spennede både for de som skal avlegge sin stemme, og for de som har stilt seg disponibel til å stå på liste, og til å gjøre en jobb for fellesskapet.

Felles for de fleste som stiller til valg er at de ønsker å bidra til at vi får en god kommune for innbyggerne i hele kommunen. Dette er viktig for en kommune som har vært gjennom noen vanskelige år, og som i lang tid har slitt med fogderistrider. Dessverre er det også noen som virker å ha et ønske om å holde disse fogderistridene i live, og bidrar til å skape splid mellom bygder og folk.
Samtidig vet vi at Haram kommune vil få det tøft, veldig tøft økonomisk de første årene. Selv om vi alle som driver valgkamp vet dette, forhindrer ikke dette enkelte i å love både det ene og det andre i valgkampen. Dette gjelder både dyre og urealistiske løsninger i drift, og også investeringer kommunen ikke har muligheter til å kunne gjennomføre. Selvfølgelig er dette for å kunne klare å lure til seg noen ekstra stemmer. Er dette troverdige politikere vi ønsker skal få makt i vår nye kommune?
Det er utvilsomt noen politikere som jobber kun for enkelte deler av kommunen, og noen som ikke ønsker noe utvikling i enkelte steder av kommunen.
Det er noen som ikke vil høre på innbyggerne, og også noen som setter seg selv høyere enn både partigruppen og innbyggerne. Er det sånne politikere vi vil ha?

Mitt personlige svar på de to spørsmålene over er NEI. Slik oppførsel skaper lite troverdighet og politikerforakt.
Jeg er heldigvis en del av en partigruppe som ønsker å se hele kommunen og å jobbe for at hele Haram skal bli en god og attraktiv kommune å bo i for alle innbyggerne. Vi må vise nøkternhet og ta tøffe avgjørelser, men vi har stor tro på at dette skal bli bra.

Ønsker du å gjøre et trygt valg, gi din stemme til Haram INP

Ole Petter Aarsund
1.kandidat Haram INP

8/9 Hvorfor stemme Rødt

Her skal dere få noen punkter dere kan tenke på om er viktig for dere i det dere går til stemmeurnen den 11. september.

Vi håper vi kan få Longva Barnehage som selvstendig barnehage, så vi får beholdt den. Det er viktig å ha barnehage i nærheten av der en bor.
Vi ønsker å få inn flere miljøarbeidere i skolen, slik at lærere får være lærere. Miljøarbeiderne er også en viktig del for elevene i friminuttene.
Vi håper å få til egne utstyrspooler på hver skole i et ledd i at skolen SKAL VÆRE GRATIS.
Vi ønsker ungdomsklubber i alle skolekretsene våre
Vi ønsker en fysisk frivilligsentral. Den er et viktig samlingspunkt for mange i andre kommuner.
Vi ønsker å styrke aktiviserings og servicetjenestene ovenfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Aktivisering er spesielt viktig for å unngå ensomhet.
Vi ønsker å få etablere egen pårørendekontakt. En svært viktig funksjon ved alvorlig sykdom eller død i nær familie.
Vi ønsker å øke satsene på økonomisk sosialhjelp. Ingen skal sulte i Haram.
Vi ønsker ikke bygging i strandsona. Den må være tilgjengelig for alle.
Vi ønsker ingen torskeoppdrett i kommunen vår. Vi har store gytefelt for den rødlistede kysttorsken rett utenfor stuevinduene våre.
Vi vil være med å tilrettelegge for industri og næringsutvikling i hele kommunen vår. Vi er helt avhengig av de arbeidsplassene og skatteinntektene det gir.
Vi ønsker å holde kommunale gebyrer på lavest mulig nivå.

Rødt har familiefattigdom som et av hovedfokusene våre.
Vi kommer til å jobbe hardt i Haram for å få bort familiefattigdommen. Vi vil at barn og unge, alle mammaer og pappaer, enslige og eldre, skal legge seg mett om kvelden. Vi vil ikke at noen skal ha postkasseskrekk, eller la være å sende barna i bursdagsselskap. Vi vil ikke at mennesker i Haram, ung eller gammel skal føle utenforskap grunnet økonomi. Fattigdom gjør folk syke. Derfor er det også viktig å styrke helsetjenestene slik at en får rett hjelp til rett tid.
Vil du gi dem som ikke makter å rope høyt en stemme i år?
Da skal du stemmer Rødt
Vi lover å rope høyt og tydelige for alle dem som trenger det.

Godt valg alle sammen.

Heidi Hoem Bjurbeck
Ordførerkandidat